EcoGene

Biologiske, økologiske og økonomiske konsekvenser av genredigering i dyreproduksjon

A Nile tilapia, Oreochromis niloticus. Foto: Hans Magnus Gjøen

Interessen for å bruke det nye genredigeringsverktøyet CRISPR for å forbedre matprodukter har vokst det siste tiåret. Mens forskere utforsker nye teknologier for å løse utfordringer knyttet til dyrehelse og -velferd, er det fortsatt rom for å stille kritiske spørsmål. I Digital liv Norge-prosjektet EcoGene ved NMBU tar eksperter fra så ulike fag som genetikk, samfunnsvitenskap og økonomi et kritisk blikk teknologien.

For å sikre at CRISPR lever opp til potensialet, tar forskerne i EcoGene seg tid til å få en helhetlig bilde av ikke bare den biologiske effekten av genredigering, men også konsekvenser for økologi, industri og samfunn.

EcoGenes arbeid er et eksempel på den tverrfaglige karakteren til prosjekter i Senter for digitalt liv Norge. På biologisk side utfører de CRISPR-eksperimenter på fiskeartene tilapiaer, som er en god modell for andre oppdrettsarter. Forskerne ser etter den beste måten å injisere eggene på og om genredigeringene har de ønskede fysiologiske endringene eller uønskede bivirkninger. Tilapiaer er også nyttige modeller for å evaluere langsiktige effekter av genredigering som utbytte, vekst, genetisk varians og om de modifiserte egenskapene overføres til neste generasjon.

På den samfunnsvitenskapelig siden, vurderer og evaluerer forskerne i EcoGene risikoen ved genredigerte dyr. Oppdrettsnæringen er interessert i å ta i bruk bioteknologi for å utvikle billige og pålitelige løsninger på utfordringer som å lage fiskekulturer av bare ett kjønn uten hormoner og å forebygge sykdom uten å overforbruke antibiotika. EcoGenes forskere ser på disse overlappende feltene for å identifisere mulige risikosituasjoner som oppstår fra CRISPR og for å kunne ta forholdsregler, i henhold til prinsippene om ansvarlig forskning og innovasjon (responsible research and innovation – RRI). De har inngått et samarbeid med avlselskaper som GenoMar og Norsvin for å få innspill fra interessenter og engasjere dem i en åpen, gjennomsiktig og interaktiv prosess for forvaltning av et voksende forsknings- og innovasjonsfelt. Forskerne forventer at dette prosjektet vil gi mer operative retningslinjer for hvordan RRI skal implementeres.

For å utføre denne enorme oppgaven, samarbeider EcoGene med Senter for digitalt liv Norge om å legge til rette for brede diskusjoner. Forskerne er allerede en del av EUs største forskningsgruppe for kvantitativ og molekylær genetikk, Cigene, og samarbeider med andre forskere, medlemmer fra akvakultur- og jordbruksindustri og beslutningstakere. Det tverrfaglige samarbeidet mellom Fakultet for biovitenskap og Handelshøyskolen ved NMBU gir EcoGene innsikt i samfunnsmessige konsekvenser av genredigering utover de vitenskapelige dataene.

EcoGene er et utmerket eksempel på hvordan arbeid på tvers av fag kan sikre at vitenskapelig forskning kommer samfunnet til gode. CRISPR og andre genredigeringsmetoder har økt interessen for genmodifisering, men det er viktig å studere og planlegge for potensielle problemer før de oppstår. EcoGene sitt arbeid vil ta opp disse problemene slik at samfunnet har verktøy for et effektivt og godt balansert regelverk. 


PhD candidate Darshan Anthony Young. Photo: Hans Magnus Gjøen

Stipendiat Darshan Anthony Young. Foto: Hans Magnus Gjøen.

Prosjektinformasjon

  • Kategori:
    Landbruk
  • Varighet:
    Prosjektperioden er 01.08.2019–31.12.2022
  • Støtte:
    Norges forskningsråd og noe intern finansiering
  • Institusjon:
    NMBU – Fakultet for biovitenskap
  • Assosiert prosjekt

Prosjektleder

Hans Magnus Gjøen

Prosjektleder

Bernt Aarset

Partnere

NMBU – Handelshøyskolen. Prosjektdeltakere ved NBMU: Darshan A. Young, stipendiat, biovitenskap / Olga Mikhailova, postdoktor, Handelshøyskolen / Guro Katrine Sandvik, førsteamanuensis, biovitenskap /Matthew P. Kent, forsker, biovitenskap