Oppdrettsnæring og akademia enige om felles mål for kunnskap om laksens biologi

Liv Håland i Skretting, Heidrun Åm fra forskningsprosjektet Res Publica, Kaia Rød fra ARD Innovation, initiativtager Jon Olav Vik og Frank Børre Pedersen fra DNV GL, i diskusjon under workshopen i Ski. Foto: Jorun Pedersen, ARD Innovation.

Forskningsprosjektet DigiSal samlet oppdrettsnæring, akademia og finansieringsinstitusjoner til workshop om "den digitale laksen" i juni. Med det tok prosjektet et viktig skritt videre på innovasjonsstigen.

– Data kan bli mer verdifulle når de blir delt. Ved å bruke matematiske modeller til å lære av hverandres erfaringer kan vi raskere svare på næringas utfordringer, forteller Jon Olav Vik, prosjektleder for DigiSal og initiativtager til workshopen.

5.-6. juni inviterte han kolleger fra oppdrettsnæringen, forskningsinstitusjoner, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, NMBUs teknologioverføringskontor, Sjømatsklusteret og Senter for digitalt liv til en oppstartsworkshop på Ski. Arrangementet resulterte i en arbeidsgruppe bestående av industriselskaper, universitetsforskere og innovasjonsklynger, med Forskningsrådet som observatør.

Visjonen er en delt kunnskapsbase med data og matematiske modeller av laksebiologi, kalt "den digitale laksen". Innledere fra de ulike sektorene talte blant annet om bruk av datastrømmer til å skape verdi innen havkultur, hvordan man kan sikre pålitelighet av data og modeller, Forskningsrådets muliggjørende rolle, og DigiSal-prosjektet i lys av "den digitale pasienten", et lignende prosjekt innen medisinsk systembiologi.

Ruster seg mot nye utfordringer

Grunntanken bak initiativet er at matematiske modeller av biologiske prosesser er nødvendig for å nyttiggjøre seg det enorme datamaterialet som er tilgjengelig i forskning- og utviklingsprosjekter i havkultursektoren. Gjennom å koble sammen data kan en samlet sektor enklere kombinere kjent og ny kunnskap.

– Dette var en svært god start på noe jeg tror kan bli et omfattende og langvarig samarbeid. Med tida håper jeg også dette vil kunne gjøre et samlet fagfelt – akademia, industri og offentlige aktører – i bedre stand til å møte de til enhver tid nye utfordringene som dukker opp innen lakseoppdrett og havkultur. Det kan for eksempel være snakk om problemstillinger rundt fôr, fiskehelse og klimaendringer, oppsummerer Vik.

Skal utarbeide rapport om felles ståsted

Ved workshopens ende var deltakerne enige om at de ønsker å fortsette samarbeidet, i første omgang i en arbeidsgruppe som skal utarbeide et såkalt "white paper" som beskriver deres felles ståsted. Rapporten skal beskrive behovet for modellerings- og datasamarbeid, drøfte aktørenes ulike motivasjoner, vise til rollemodeller og mulige tekniske løsninger, samt skissere et veikart av biologiske utfordringer som egner seg til å møtes med "digital biologi". Fire stykker sitter rundt et bord og diskuterer

– Vi ble enige om at vi skal fortsette å jobbe sammen mot en plattform bestående av en forebyggende forskningsstrategi innen havkultur, som skal fungere forut for konkurransen aktørene i mellom, utdyper Vik.

Blant deltakerne som inngår i arbeidsgruppa, er både representanter fra næringsaktørene AquaCloud og AquaGen, forskere fra NMBU og NTNU, og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Representanter fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har plass som observatører, og Jorun Pedersen fra ARD Innovation og Alexandra Patriksson fra Senter for digitalt liv Norge er gruppas sekretæriat.

Matematisk modellering av laksen

Workshopen og det videre arbeidet i arbeidsgruppa er del av innovasjonsutviklingen i forskningsprosjektet Digital laks: fra en reaktiv til en foregripende forskningsstrategi for fiskeoppdrett (DigiSal)).

Prosjektet jobber med å forstå fisken som et system bestående av komponenter som påvirker og avhenger av hverandre, beskrevet og analysert gjennom matematiske modeller. Dette grunnlaget ønsker Vik nå å ta videre som en felles kunnskapsbase.

– Lakselus-forvarsel-tjenesten AquaCloud er en viktig rollemodell for datadeling. Det er en ny tanke for mange at ens egne data kan bli mer verdifulle når de sammenstilles med andres, og de lærer hvor viktig det er med kompatible standarder for datahåndtering. Hver deltaker bidrar med sine data og får individuelle risikovurderinger tilbake, der stordata-analyser av luse- og miljødata, sammen med en havstrømsmodell, anslår hvilke merder som står i fare for utbrudd av lakselus. Å lage slike modeller krever mye mer erfaringsdata enn hver enkelt aktør kan besitte. Ved å dele mest mulig data kan vi få raskere kunnskapsutvikling om de biologiske prosessene som skaper verdiene og som også må utgjøre løsningen på utfordringene, forteller Vik, som er godt fornøyd med workshopen:– Deltakerne utfylte hverandre godt og samlet seg om ambisjonen om en felles kunnskapsbase.

Neste steg for arbeidsgruppa blir å lage et utkast til rapporten, som skal presenteres for en større del av oppdrettsindustrien før neste sommer.

Parallelt med dette går DigiSal-prosjektet også i dialog med samfunnsgrupper utenom oppdrett for å diskutere moralske og bærekraftige aspekter av lakseoppdretten, i første omgang gjennom et møte med SALCUL. Det er et treårig forskningsprosjekt i skjæringspunktet mellom lokalkunnskap, kultur og forvaltning, ledet av Stine Rybråten. Senter for digitalt liv-prosjektet Res Publica er også involvert gjennom prosjektleder Heidrun Åm.

DigiSal fikk tildeling fra Norges forskningsråds BIOTEK2021 i første runde av Senter for digitalt liv-satsingen, og løper ut 2021.


Bilder: Jorun Pedersen, ARD Innovation.

Forfatter

Hilde Zwaig Kolstad

E-post: h.z.kolstad@mn.uio.no
Tlf: +47 48 08 58 43

Profil

Tilknyttet prosjekt
Tema
Marin Industri

Publisert: 12. Aug 2019 - kl. 10:52
Sist oppdatert: 15. Aug 2019 - kl. 14:00