Tverrfaglighet i bioteknologi – ikke nytt, men nødvendig

​Det var inspirerende å delta på årets kontaktmøte for Norsk Biokjemisk Selskap (NBS). Et faglig sterkt møte med god stemning som vi kan takke NBS-NMBU for denne gangen!

Har vi akkurat hørt en Nobelprisvinner? Det vil i så fall ikke være den første på disse møtene! Slike kvalitetsmøter er viktig å delta på for å pleie våre eksisterende, men også lage nye faglige bekjentskaper.

Årets møte viste også et klart innslag av tverrfaglige studier. Vi ble overbevist hvordan klassisk enzymologi og biokjemi gir opphav til nye mekanistiske forståelser, slik som nedbrytning av komplekse karbohydrater. Vi ble også vist hvordan anvendelse av matematiske prinsipper lar oss se sammenhenger i noe så sammensatt som det humane metabolomet og samspillet med metabolomene i våre mikrobiom. Som utdannet biokjemikere, men også som del av satsingen Digitalt Liv, ser vi verdien av begge deler.

Vi trenger den rene matematikeren eller informatikeren som videreutvikler sitt fag, men også de som tar steget mot andre fagretninger, f.eks mot livsvitenskapene. Bioinformatikk, biostatistikk, og systembiologi er eksempler på at dette har gitt stor gevinst. Foredragene til Eivind Valen, Marianne Fyhn, og Ines Thiele demonstrerte alle hvor sammenvevd dette er. Så hva skjer når vi blander disiplinene på en større skala? Når vi «kaster» rene matematikere, informatikere, fysikere eller ingeniører sammen med biologer? Det vet vi jo ikke, men det er vel ikke usannsynlig at ny kunnskap vil oppstå. Nye måter å forstå sammenhenger i biologiske systemer vil bringe bioteknologien videre, og gi økt innovasjon. Senter for Digitalt Liv Norge (DLN) støtter denne transdisiplinære aktiviteten – skape noe nytt sammen. DLN forskerskolen er nå i gang, og er åpen for forskere utenfor DLN. Den vil bli sentral for å fremme en ny type forskere, «oversetterne».Sammen med lignende forskerskoler, som NORBIS, vil vi kunne bygge opp forskere med en bredere kompetanse, men som fremdeles er spesialister innen et av fagfeltene.

Det er ikke nytt at man benytter matematiske prinsipper for å forstå sammensatte biokjemiske systemer. Sent på 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet utviklet Michael Savageau Biochemical Systems Theory og Metabolic Control Theory ble utviklet av Kacser & Burns og Heinrich & Rapoport, nettopp for å kunne forstå prinsipper for hvordan biologiske systemer er regulert. Det har riktignok ikke spredd seg i stor skala, kanskje fordi disse arbeidene ikke er spesielt tilgjengelige for brukerne. «Rullegardinen» går fort ned når man skal grave frem det man husker fra lineær algebra for å forstå analyser av systemer av differensialligninger!

Vi håper kontaktmøtene også i fremtiden vil kunne appellere bredt til fagfelter i randsonen uten å miste sin identitet. DLN er godt fornøyd med å ha støttet (med Ines Thiele sitt foredrag) og vært tilstede på møtet!

Forfatter

Marie Hjelmseth Aune

E-post: marie.hjelmseth@ntnu.no
Tlf: 997 48 664

Profil

Gunnar Dick

E-post: gunnar.dick@mn.uio.no
Tlf: 404 54 144

Profil

Rune Kleppe

E-post: rune.kleppe@uib.no
Tlf: 55584068

Profil

Tema
Konferanse / Workshop

Publisert: 07. Apr 2017 - kl. 13:09
Sist oppdatert: 07. Apr 2017 - kl. 13:42