Ny utvidelse av Digitalt Liv – 95 millioner fra Forskningsrådet

Senter for Digitalt Liv utvides med fem nye prosjekter, hvorav ett bringer en ny forskningsinstitusjon inn under det bioteknologiske senterets paraply. - En tillitserklæring til senteret, fastslår leder Trygve Brautaset.

Til sammen sju institusjoner er dermed representert ved Senter for Digitalt Liv, som ledes av NTNU i tett samarbeid med universitetene i Oslo og Bergen.

Da tildelingen på 95 millioner kroner fra Forskningsrådet ble offentliggjort denne uka, kunne fem prosjektledere slippe jubelen løs, mens i underkant av førti søkere måtte innse at de ikke nådde opp i kampen om forskningsmidlene denne gangen. Forskningsrådets utlysning var åpen, med fri konkurranse blant alle bioteknologiske forskningsmiljø i Norge, altså miljø som søker å utvikle, framstille eller endre produkter, planter, dyr eller ved hjelp av mikroorganismer eller celler fra planter eller dyr.

- Vi registrerer god, geografisk spredning på tildelingen og synes det er spennende at Oslo Universitetssykehus kommer inn som en ny partner. Ikke minst er vi fornøyde med vi med denne utvidelsen knytter til oss flere sterke, meritterte prosjektledere med internasjonalt kjente navn. Å få dyktige folk om bord i viktige roller, styrker vår faglige integritet, sier Brautaset.

Skreddersydd kreftbehandling

En av prosjektlederne han henviser til, er professor Kjetil Taskén som leder en forskningsgruppe ved Oslo Universitetsykehus. Prosjektet Pipeline for individually tailoring new treatmets in hematological cancers (dataflyt for individuell skreddersøm av ny behandling innen blodkreft) er et av de fem som er tilgodesett med midler fra Forskningsrådet. Prosjektet skal bidra til utvikling av framtidens presisjonsmedisin.

- Vår forskning søker å forstå og utvikle molekylær diagnostikk, slik at vi ved genanalyser og testing av kreftlegemidler rett på pasientceller kan samle alle data og bruke dem til predikere hva som vil være den beste behandlingen eller den beste kombinasjonen av legemidler til den enkelte pasient. Det er ikke mulig å teste alt, og vi trenger beregningsorienterte tilnærminger for å predikere, eller forutsi, hva som vil fungere best, forklarer Taskén.

Viktig miljø inkludert i Digitalt Liv

I prosjektets ledergruppe sitter foruten Taskén, av Arnodo Frigessi (UiO) og Jorrit Enserink (OUS). Taskén anslår at om lag hundre forskere vil ha en tettere eller løsere tilknytning til prosjektet gjennom ledernes forskningsgrupper og nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, og han er glad for at Forskningsrådet og Biotek2021-programmet har valgt å finansiere et prosjekt innen området system-medisin og system-farmakologi.

- Oslo Universitetssykehus er landets største sykehus og største medisinske fagmiljø. Det løfter helseaspektene i Digitalt Liv at OUS nå inkluderes i senteret. Gjennom denne finansieringen og tilknytningen til et senter som har et fokus på beregningsorienterte tilnærminger til biologi, vil vi komme videre med dataanalyser, modellering, simulering og testing av prediksjoner, noe som er tiltagende viktig for å kunne utnytte dataene for vår forståelse og for fremtidig pasientnytte, sier han.

Det nye i dette forskningsprosjektet er altså predikasjonskomponenten som vil gjøre det mulig å vite hvor det er lurt å konsentrere innsatsen på screening og testing av kreftlegemidler.

- Med vellykket predikasjon kan vi potensielt treffe mer presist med behandlingen, eller finne flere behandlingsmuligheter enn det som i dag er tilgjengelig. I et best case scenario vil vi greie å predikere best mulig kombinasjon av legemidler så tidlig i sykdomsforløpet til en pasient at det betydelig bedrer prognosen eller muligheten for å bli frisk, framholder Taskén.

Innen kreftbehandling er det alltid en fare for at man bruker opp mulighetene for å prøve nye legemidler. En god metode for predikasjon, en beregningsmodell som kan hente ut matnyttig kunnskap fra innsamlet data, vil derfor potensielt være av vesentlig betydning for pasienter med blodkreft.

Ansvarlig, men mer effektiv legemiddelutvikling

Bioteknologi deles inn i fire hovedområder, som hver betegnes med en farge. Landbruk er grønt, havbruk blått, medisin rødt og industri hvitt. Det røde feltet dominerer i denne tildelingsrunden. Herfra kommer også professor Nathalie Reuter, som sammen med sine kolleger fra Universitetet i Bergen (UiB), Ruth Brenk, Bengt Erik Haug og Alexander Lundervold leder prosjektet Towards better computational approaches and responsible innovation strategies in early drug discovery-application to antibiotics and COPD.

- Det dreier seg altså om legemiddelutvikling, forklarer Reuter, og skisserer kort opp den virkeligheten dette fagfeltet må forholde seg til: Det tar 15-20 år og er enormt kostnadskrevende å utvikle et nytt legemiddel. Årlig kommer på verdensbasis bare rundt 10-15 nye legemiddel på markedet. Med antibiotikaresistens og framvekst av nye sykdommer som en del av dagens globale helsebilde, er det bred enighet om at utviklingstakten på nye legemidler må øke dersom vi skal beholde vår gode helse.

Hvordan forkorte oppholdet i «dødens dal»?

- Dessverre er det mange funn innen akademia som aldri kommer til et nivå der det private kan ta over. De strander i det vi kaller dødens dal, i overgangen mellom akademia og næringsliv. Det er en vanskelig overgang, som vi må finne bedre løsninger på. En av samarbeidspartnerne i prosjektet har juridisk bakgrunn og skal se på akkurat dette, forteller Reuter.

Hvorfor finnes så denne «dødens dal»? Jo, den har oppstått på grunn av følgende dilemma: Når forskere har gjort funn som potensielt kan føre fram til et nytt legemiddel, må de holde tett om dette helt til arbeidet fører fram til et patent. For uten patent, ingen investor. Og uten pengesterke investorer er det umulig å starte på utviklingsløpet som kan føre fram til et ferdig legemiddel. Det må rett og slett finnes noen som legger penger på bordet basert på utsikten til framtidig salg og fortjeneste. For å kunne gjøre dette, er det nødvendig å sikre seg de kommersielle rettighetene. Dette forutsetter igjen at forskerne ikke har delt sine funn, publisert og fått oppmerksomhet rundt forskningen sin på et for tidlig tidspunkt. Den siste etappen på vei fram mot publisering og patent kan bli en ørkenvandring, siden finansiering og støtte til en viss grad forutsetter publisitet og forskningsformidling.

Dette skal prosjektet søke å finne svar på gjennom to utviklingscaser med som jobber med utvikling av nye typer antibiotika og nye legemidler mot KOLS.

- Vi skal ta i bruk maskinlæringsmetoder og ønsker å utvikle beregningsbaserte metoder som gjør at vi kan få økt farten på deler av legemiddelutviklingsprosessen. De to utviklingsprosjektene er i ulike faser av den langsiktige forskningen, men felles for begge er at de mest lovende legemiddelkandidatene ikke kan publiseres. I vårt tverrfaglige forskerteam skal vi forsøke å identifisere i hvilke faser vi kan gjøre grep for å redusere gapet mellom akademia og legemiddelindustrien på en måte som ivaretar begges behov, sier Reuter. Hun ser fram til å lede det bergensbaserte prosjektet under paraplyen til Senter for Digitalt Liv.

- Det vil gi oss god tilgang på ressurser både innen digitale og eksperimentelle metoder i tillegg til systematisert RRI-arbeid, altså ansvarlig forskning og innovasjon.

Et eksperiment som vokser i betydelighet

Da det nasjonale senteret ble opprettet, lå det midler til seks prosjekt på bordet, og nasjonalt var senteret strengt tatt bare i navnet. 250 millioner kr som oppstartsbevilgning ble fulgt av en runde to med 110 millioner. At det skulle komme en tredje runde var på ingen måte gitt.

- Vi startet med seks prosjekter, så ble det 12 og nå kommer disse siste inn slik at det blir 17, i tillegg til 8 partnerprosjekt. Senteret vokser i betydelighet og har fått et stort nedslagsfelt for utveksling mellom fagområder og krysskoblinger mellom ulike prosjekter. Nå kan vi for alvor hente ut den store merverdien av at denne forskningen samles i en senterstruktur, sier senterets leder Trygve Brautaset. Han mener at det var framtidsrettet av Forskningsrådet å etablere Digitalt Liv, og opplever at også den nyeste tildelingsrunden peker faglig framover.

- Bioteknologisk utvikling blir mer og mer avhengig av samvirke med andre fagretninger, som matematikk eller ingeniørfag. Forskningsrådet kunne finansiert 17 enslige prosjekter, men vurderer det som mer meningsfullt å bringe dem sammen. Det har aldri vært gjort før og er et eksperiment som er til kontinuerlig evaluering. Vi kan ikke tolke det som noe annet enn en tillitserklæring til senteret at Forskningsrådet lyser ut og finansierer nye prosjekter i stort tempo.


Innvilgede prosjekter 2018


Tittel

Prosjektleder

Towards better computational approaches and responsible innovation strategies in early drug discovery – application to antibiotics and COPD

Nathalie Reuter - UiB

Bio-engineered palladium nanoparticles

Dirk Linke -UiO

“Listening to the patients” – Analysis of body sounds for diagnostics and monitoring

Sven M. Carlsen - NTNU

Pipeline for individually tailoring new treatments in haematological cancers

Kjetil Tàsken -OuS,

Arnoldo Frigessi – UiO,

Jorrit Enserink - OuS

PROVIZ: Prostate cancer visualization by MRI – Improved diagnostics using artificial intelligence

Tone Frost Bathen - NTNU

                                                              

Forfatter

Guro Kulset Merakerås /MeraMedia

Tema
Helse RRI Industri Utlysning Forskning

Publisert: 12. Dec 2018 - kl. 09:12
Sist oppdatert: 13. Dec 2018 - kl. 20:30