Morgendagens diabetesbehandling – en automatisk bukspyttkjertel

APT-prosjektet og medarbeidere fra NTNU med Francis Doyle, fra venstre: Anders Lyngvi Fougner, Sigurd Skogestad, Francis Doyle, Sven Magnus Carlsen, Reinhold Ellingsen, Konstanze Kölle. Foto: Gunnar Dick

Kanskje leser du dette mens du spiser lunsj? Samtidig som du leser denne teksten, setter kroppen i gang en rekke prosesser, nesten uten at du merker det. Allerede i munnen starter enzymer i spyttet å bryte ned karbohydratene (sukkeret) i maten du spiser. Når maten svelges ned og fortsetter ferden gjennom fordøyelseskanalen, tas sukkeret opp gjennom veggen i tynntarmen og går over i blodbanen. Mye av sukkeret er da i form av glukose. Kroppen er helt avhengig av glukose, og mengden av dette i blodet kaller vi blodsukkeret. Men om kroppen ikke lenger klarer å regulere blodsukkernivået får man sukkersyke.

Siden blodsukkeret er så viktig for at kroppen skal fungere, har kroppen også meget streng kontroll med det. Blodsukkeret må holdes mellom 80-150 milligram glukose per desiliter blod, normalt ligger det rundt 100 mg/dl, tilsvarende 5,5 mmol/L. Om blodsukkeret faller under 50 mg/dl er det kritisk og dødelig, blant annet fordi hjernen er helt avhengig av sukker som energikilde. Det er mindre farlig om blodsukkeret ligger over 150 mg/dl, men for høyt blodsukker er også skadelig over tid. Kroppen har utviklet et samspill hvor hormoner regulerer denne balansen. De to viktigste er glukagon og insulin. Når blodsukkeret er for lavt, produserer bukspyttkjertelen glukagon. Dette går via blodbanene til leveren som så øker mengden glukose i blodet. Når blodsukkeret er for høyt, skiller bukspyttkjertelen ut insulin. Insulin virker både på opptak av glukose til musklene og leveren slik at mengden glukose i blodet går ned.

For noen virker ikke insulinet som det skal, og man får sukkersyke eller diabetes. Diabetes type 2 skyldes at kroppen ikke lenger reagerer på insulinet og kontrollen med blodsukkeret blir dårligere. Dette oppstår ofte sent i livet. Dette kan behandles ved å endre kostholdet (mindre sukker), og å balansere matinntak og fysisk aktivitet, men noen vil også ha behov for insulin. Diabetes type 1 er annerledes. Her har kroppen mistet evnen til å produsere insulin, og tilstanden oppstår ofte tidlig i livet. Kroppen må derfor tilføres insulin. Tidligere gjorde man det ved å sette sprøyter, men i dag benyttes ofte pumper som tilfører insulin. Uansett må tilføring av insulin og blodsukkeret kontrolleres av den enkelte bruker. Dette er vanskelig for barn og unge i en aktiv hverdag.

I Trondheim er derfor det tverrfaglige prosjekt «Artificial Pancreas Trondheim» (APT) ledet av Sven Magnus Carlsen i gang med å utvikle morgendagens diabetesløsning i form av helautomatisk blodsukkerregulering. En slik løsning skal kunne måle blodsukkeret, tilføre insulin, og regulere balansen like fininnstilt som kroppen selv. For å få det til trengs sensitive sensorer, rask kommunikasjon, og programvare som kan styre det hele. Spesielt er det utfordrende å kompensere blodsukker «topper», i form av måltider eller stress situasjoner.

I august hadde prosjektet besøk av Francis Doyle fra Harvard i USA som er ekspert på feltet. Forskningsgruppen hans tester nå ut ny programvare på pasienter. I tillegg til å forske, er han fotballdommer på si. I møte med unge spillere med diabetes, er det lett å se at nye løsninger kan forbedre hverdagen for mange.

Les mer om ATP-prosjektet

Les mer om besøket fra Francis Doyle

Forfatter

Gunnar Dick

E-post: gunnar.dick@mn.uio.no
Tlf: 404 54 144

Profil

Tema
Volterra Lectures Blogg Forskning Helse

Publisert: 04. Oct 2017 - kl. 10:29
Sist oppdatert: 09. Oct 2017 - kl. 09:25