Forskningens teori og praksis – hvordan gjøre god og nyttig forskning?

Denne våren har gitt seks nye prosjekter i Senter for Digitalt Liv Norge, flere av disse med vekt på teknologiutvikling, industriell bioteknologi og bioprospektering. Senterets prosjektportefølje kobler nå sammen landets fem største universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv. Dette gjenspeiler tidsånden hvor forskningsinnsatsen kobles sterkt mot nytteverdi og verdiskapning.

Forskningspolitikk for fremtiden

Årets konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken i regi av Forskningsrådet, gav frampek mot OECD sin endelige analyse av norsk innovasjonspolitikk publisert nå i vår. OECD var klare på at endringer skjer raskere enn før, digitalisering og automatisering kommer for fullt, og globale utfordringer som klimaendringer og ressursknapphet vil påvirke våre liv. Forskning og innovasjon skal gjøre oss bedre rustet. OECD mener Norge har god økonomi, rike naturressurser, velutviklede utdanningsinstitusjoner, gode forskningsmiljø og en sterk instituttsektor. Men for fremtiden trengs det mer forskning i toppklasse, mer suksess i internasjonale forskningsprogrammer, og bedre samarbeid med industri og næringsliv. Og som statsråd Torbjørn Røe Isaksen sa i en mer norsk kontekst, fallet i omsetning og arbeidsplasser i olje- og gassnæringen har løftet forskning- og innovasjon fra «kjekt å ha» til en nødvendighet. Økt oppmerksomhet og mer ressurser følger. Målet om 1% av BNP i offentlig støtte til forskning ernådd, mens de siste 2% fra privat kapital for å nå 3%-målet er fortsatt et stykke unna. I revideringen av regjeringens langtidsplan for forskning, som nå er ute på høring, vil dette være på agendaen.

Hvordan styre forskningsinnsatsen

I norsk forskning- og innovasjonspolitikk vektlegges ikke bare høy vitenskapelig kvalitet, gjerne definert av forskere selv gjennom fagfellevurdering. Tvert imot er det også stor vektlegging av nytte, relevans og demokratisering av offentlige forskningsprioriteringer. Dette kan utøves i dialog med interessentgrupper som Lars Klüver viste i prosjektet CIMULACT, hvor resultatet brukes inn mot EUs forskningsagenda. Slike øvelser fanger trender i opinionen og løfter blikket fra et nærsynt fokus på forskningsfronten, men er i seg selv ikke garanti for forskningskvalitet og nytteverdi. Johnny Mogens holdt fram viktigheten av å gå i dialog med kunnskapsarbeiderne selv, for å meisle ut fremtidens danske forskningsprioritering i FORSK2025-prosessen. Tilsvarende prosesser pågår for fult også i utviklingen av EUs neste rammeprogram for forskning. Forsknings- og innovasjonspolitikken utformes altså i skjæringspunktet mellom politikk, nærings- og samfunnsinteresser, og forskerne selv.

Paneldebatt etter lansering av rapporten "Den digitale bioteknologien i Norge" under Innovation Day, fra venstre: Roger Strand (DLN), Randi Taxt (BTO AS), Silvija Seres (styremedlem DLN), Ketil Widerberg (OCC), Kjetil Taskén (DLN).

Vi bygger fremtidens bioteknologisektor

Forskning og samfunn må være i kontakt med hverandre. Dette prinsippet ligger til også til grunn i Senter for digitalt liv Norge, hvor vi vil involvere interessenter i senterets virke og gi de mulighet til å utvikle senteret. Senterets egen undersøkelse, Den digital bioteknologien i Norge, viser at sektoren er bevist på endringene digitalisering medfører, men næringsaktørene har liten kapasitet til å følge opp. Næringen trenger bedre samhandling med akademia og forskningsmiljø med relevant kompetanse. Sammen kan vi øke strømmen av prosjekter fra forskningsresultater og ideer til nye produkter og tjenester. Gjennom senterets forsknings- og innovasjonsprosjekter, og Forskerskolen for digitalt liv, legger vi grunnlaget for økt kunnskap, nye arbeidsformer, forsterket samarbeid mellom forskning og industri, og utdanner kandidater med digital og beregningsorientert kompetanse.

God og relevant forskning i praksis

Tidsånden er sterkt optimistisk, spesielt knyttet til teknologiutvikling, med stor tiltro til fremtidens forskning og innovasjon. Camilla Tepfers i inFuture tegner et mulighetsscenario hvor forskning og innovasjon innen digitalisering og bioteknologi blir med å revolusjonere vår hverdag. Forskningsprosjektene i senteret er ett bidrag her. På den andre siden beskrev Daniel Sarewitz enn annen utvikling. Økt press på levering og tøffere konkurranse om forskningsmidler gir forskerne skylapper hvor higen etter midler og annerkjennelse overskygger alt annet. Kontraproduktivitet og slett forskningsarbeid kan bli resultatet. Motsetning mellom problemene ved dagens forskningspraksis, framsatt av kritikere, og forventingene framsatt fra ander aktører, er utfordrende. Senteret møter dette med å vise særskilt oppmerksomhet mot samfunnsansvaret (Responsible Research and Innovation, RRI) i senterets virke. Kontinuerlig refleksiv og aktiv holdning til forholdet mellom forskerning og samfunn støttes av senterets RRI-gruppe, og studeres av prosjektet Res Publica.

Fra visjon til virkelighet

Senteret og prosjektene i porteføljen er godt i gang etter ett første år med etablering og organisering. Det ligger i senterets dynamiske struktur at det blir endringer og justeringen underveis, men med en rekke aktiviteter planlagtfor neste halvår og mange prosjekter på plass, er vi godt i gang med å ta Senter for Digitalt Liv Norge fra visjon til virkelighet.

Forfatter

Gunnar Dick

E-post: gunnar.dick@mn.uio.no
Tlf: 404 54 144

Profil

Tema
Digital Life Industri Blogg Stakeholdermeeting for Innovation

Publisert: 07. Jul 2017 - kl. 15:01
Sist oppdatert: 07. Jul 2017 - kl. 15:16